At “elever” er mer. Nemlig folk med liv og historier. Som for eksempel kan være sånn at de ikke passer inn i det ordinære opplegget. Det kan til og med være sånn at det ser ut som om de ikke er interessert, at de er uintelligente, eller mindre begavede på en eller annen måte.
Mange finner det beklagelig at lærerrollen for tiden også innebærer å forsøke å sette seg i elevers sted. Også elever som ikke kommer til tiden, som kommer og går, som ikke løser de oppgavene de skulle, eller leverer de tingene de skulle. Vel. Slik er det. Vi skal det. Forsøke, i alle fall, selv om noen ganger har elever en bakgrunn som overgår våre verste mareritt. Da er det ikke lett, verken å se verden fra deres vinkel, eller i det hele tatt å nærme seg.
Men det er noe å huske på; hun som aldri kommer før lunsj, han som aldri trekker på smilebåndet, hun som aldri leverer noe, hun som stirrer tomt ut av vinduet når man spør om ikke Ivar Aasen i grunnen var på hennes side. Da skal man huske at hun kanskje har all grunn til å drite i nettopp det.
Arkivert under: Uncategorized
Så bra!
Håper mange lærere tenker som deg! Lærer man dette under utdannelsen? Blir det fokusert på? Jeg kan tenke meg det å være lærer blir å være sosionom, barnevernspedagog og lærer i ett noen ganger. Det må være utrolig utfordrende, men jeg kan tenke meg at for de barna som trenger å bli sett litt ekstra så betyr det inderlig mye.
veldig klokt, mary. det er dette som skiller en god lærer fra en dårlig, og da mener jeg rent menneskelig. om noen ser akkurat hvor langt disse gir faen, skal du ikke se bort i fra at det er de samme som bryr seg når det kommer til stykket.
god helg.