Jeg vet det bare er et drøyt år siden jeg gikk fra skolebenken til kateteret, men oppgaveskrivingsevnene mine er allerede betraktelig redusert. -Og jeg som skal vurdere andres slike evner. Vel.
I den praktiskpedagogiske utdanninga jeg tar (heretter ppu), har man, som ventelig er, praksis. Denne praksisen er jeg nå i ferd med å fullføre. Etter en slik periode med praksis (tre uker i Sandefjord), forventes det selvsagt at den flittige student produserer noen velvalgte og pensumrelaterte ord i sakens anledning. For at studentene ikke skal gå seg helt bort i de tusen sidene (de har jo bare minst en bachelorgrad fra før) har høyskolen og avdelingen for lærerutdanning rdnet det slik at vi slipper å velge vinkling på skriveriet selv. Vinklingen er “Tilpasset opplæring i praksis”.
Man kan gjespe og tenke at dette høres ut som Kristin Halvorsen på en dårlig valgkampdag (jeg innrømmer at jeg stemte på henne, og jeg synes hun gjør en ok finansminister, så det er ikke for å disse henne at jeg sier dette, men for å vise at jeg ikke er en selvhøytidelig sv-er selv om jeg er lærer). Det gjør kanskje det. Men jeg er altså satt til å skrive noe klokt og svært kort (en side sirka, da vi er tre på gruppa, og besvarelsen ikke skal overstide fire sider. Dere ser hvor lett jeg har for å fatte meg i korthet…
I morges, etter ha fulgt jentunge nummer to i barnehagen, rigget jeg meg til med vannmugge, klementiner, te, IFA, bøker, penn og papir. Her skulle det jobbes effektivt. Jeg har også andre arbeidsoppgaver i kø. Vel. Her er et utdrag av de refuserte formuleringene så langt (den indre redaktøren er lei av pisspreiket mitt):
“Tilpasset opplæring er et prinsipp som har vært bærende i den norske skolen siden det herlige søttitallet” (Det er ikke sikkert faglærer likte søttitallet, men sannsynligvis, men likevel. Hva vil du med dette? Hiv det!)
“Man kan tilpasse opplæringen på ulike nivåer: lavmål, mellommål og høymål” (Nå tuller du, Marianne, dette er alvor, det er ikke noe å tulle med. Skjerp deg.)
“Mang en lektor har blitt grå i håret og fått sopp mellom tærne når hun tenker på at hun må tilpasse opplæringen” (Slutt!)
“Hæ? Skal alle tredve ha tilpasset opplæring? Jeg trodde det bare gjaldt dyslektikere, diagnostikere og utlendinger. Fanken. Jeg orker ikke å bli lærer likevel.” (Ta deg sammen, folk skjønner ikke at du kødder)
“Begrepet tilpasset opplæring vil få ulikt innhold alt etter hvilket elev- og læringssyn man har. Tror man for eksempel at elever er akkurat som mus eller rotter eller murbygninger, noe som ifølge Imsen gjør at man vil vegre seg mot å i det hele tatt snakke om noe ukjent i klasserommet, vil tilpasset opplæring bety at videregående skole vil måtte få et helt nytt innhold for veldig mange. Hvis man derimot er av dem som tror på hjerneforskning og at kunnskap kan komme også ut av kaos, vil det kunne åpne for mer rot i fremstillingen av for eksempel hvordan man skal skrive en saktekstanalyse, noe man mest sannsynlig skal, ved hjelp av retoriske begreper.” (Nå blander du kortene!)
Så her er jeg. Klokka er ti over to, og jeg planlegger å skjerpe meg en times tid og se hva jeg kan få til. Jeg skal helt konkret skrive noe om utfordringer knyttet til å tilpasse undervisningen til såkalt faglig sterke elever. Man opplever ikke sjelden å miste dem fordi deres kunnskap ikke forutsettes i opplæringen. Det er selvfølgelig ikke så bra. Well, hey!
m
Arkivert under: Uncategorized
