I går var jeg tilstede på et såkalt “inspirasjonsseminar”. Om ikt som verktøy i undervisningen.
“Det er jo litt skummelt, da, sa første foredragsholder ut, Arne Olav Nygård (? husker ikke navnet helt, plutselig, sitter ved pulten min på jobb, orker ikke å sjekke det opp. Nevermind. Stipendiat i noe som hadde med digitale tekster å gjøre v universitetet i Stavanger). Man kan bli mistenksom av slikt. I tillegg snakket han lavt på den sørvestlandsdialekten. Foredreget varte i to timer. Det var glimrende!
Problemet oppstår når resten av seminaret kun er egnet til å demotivere.
Neste kvinne ut, var en bibliotekar som skulle snakke om kildekritikk og kildehenvisning. Vel. Når hun mener at google-treff på bibliotekkataloger må defineres som “støy”, detter jeg av lasset. Hun viser dessuten til et par horrible eksempler på hvr feilinformerte ungdommer kan bli dersom de leter etter informasjon på nett. Altså: de bør heller søke all sin kunnskap i bokhyllene.
Sistemann ut var selv lærer i videregående, og skulle forelese om bruk av dataspill i unervisningen. Han startet med å bruke den første timen på å gjennomgå et par spill han hadde testet ut, og som han mente ikke fungerte. -Eliminasjonsmetoden, altså. Han kompletterte det hele med å vise oss ulike spillprinsipper, hvorav ingen av eksemplene heller turde være egnet til klasseromsbruk. Det beste med foredraget var at vi fikk lov å leke “stein, saks, papir” med naboen i et par minutter. Eller “bim, bam, bom,” som han og hans venner kalte det.
Dette, mine venner, er gode eksempler på det man så fint kaller kompetanseheving i skolen. Det er godt vi ikke har bedre ting å gjøre (ironi).
Arkivert under: Uncategorized
Makan. Begge de to sist nevnte virker jo temmelig virkelighetsfjerne. Du får ikke ungdom til å slutte å google og gå på biblioteket i stedet. Du må heller lære dem å bruke nettet bedre.
Eh. Jeg ser at den kompetansehevingen jeg egentlig trenger, gjelder kraftigere tastaturslag… Makan til slurveskrivefeilgalleri skal man lete lenge etter.
Iskwew: det er vel to måter å se på nettinfo på. Enten er man for, eller imot. De som er imot, er bare imot. De som er for (jeg, for eksempel), skjønner at de må sjekke ulike kilder for å forsikre seg om at informasjonen er riktig. -Som om bokutgivelse nødvendigvis skulle borge for troverdighet. Det finnes mange utgivelser mellom to permer som sprer desinformasjon…
Det rare, synes jeg, er at jeg ikke har opplevd noe særlig feilinformasjon på grunn av at elever har søkt kunnskap på nett. De har kompetansen, og vet hvilke sider de kan stole på og hvilke de må sjekke nærmere. Stort sett.
Snøft… Imponerende, får man si. Det kryr av folk som ser på Internett som ondskapens akse. Jeg forstår ikke sånt, jeg.
Godt, lothiane, Det er fint med folk som ikke forstår det samme som meg:-)
jeg har alltid vært overbevist om at seminarer, uansett faglig innhold, legitimitet til å drikke, pule og knuse glass i trygge omgivelser.
så feil kan man ta. her var det jo mye livskompetanse og realorientering å jafse i.
Her var det lite drikkig, puling og glassknusing. Jeg stjal riktignok en coca cola fra nabobordet til lunsj, men det kan tross alt ikke kalles drikking.
nei, et sted må man bare sette grensen.
Den går (som kjent) ved drikking av coca cola uten vodka:-)