Virkelig underlig.
Jeg satt på en terrasse med Ingvar Ambjørnsen og diskuterte noe. Gudene vet hva. Jeg husker ikke, for resten av drømmen var så merkverdig og skrekkelig, at samtalen mellom oss kom i bakgrunnen.
Vi satt og betraktet et lite ekorn som hoppet rundt i hagen utenfor terrassen, da Ingvar (jeg er på fornavn med de jeg drømmer om) sa; “jeg hadde fem meter (!) pinnsvin i hagen min i går”. Fem meter pinnsvin er mye. “Vent litt” sa han, og reiste seg og gikk bort til hekken. Der løftet han opp en piggete liten bylt, som han plasserte på gelenderet til terrassen. Det lille pinnsvinet stirret olmt på meg.
I mellomtiden hadde ekornet også hoppet opp på gelenderet. Det så fryktsomt på sin nye piggete kamerat, og pinnsvinet selv stirret på ekornet med et faretruende blikk, mens det beveget seg langsomt mot ham. Jeg begynte å ane uråd. Pinnsvinet hadde ikke gode hensikter. Virkelig ikke. Det så på meg med et triumferende blikk, som om det ville si “jeg skal nok ta rotta på ekorn-vennen din”.
Jeg begynte å bli stresset, og ville løfte ekornet vekk fra faren, men syntes det var for vemmelig på grunn av de lange klørne. Jeg forsøkte å få Ingvar til å gjøre det, men han var for opptatt med å snakke om noe jeg ikke fikk med meg. Da pinnsvinet var et par centimeter fra ekornet, som på dette tidspunktet sto lammet av skrekk og så på meg med et bønnfallende blikk, spratt jeg opp og fikk skubbet det ned på terrassegulvet.
Faren var dessverre kun midlertidig over. Pinnsvinet så på meg med et spørrende blikk, som om det ba om min tillatelse til å ta ekornet. “Neeei”! brølte jeg. Ingvar lot seg ikke merke med det. Han bablet ufortrødent videre. Pinnsvinet smilte et ondskapsfullt smil og satset og seilte gjennom luften, ned til ekornet. Ekornet hadde store, brune, skrekkslagne øyne, og lå som forstenet. “Hehehe” knegget pinnsvinet ondt, og før jeg fikk forhindret det, satte det tennene i hodet til ekornet.
Jeg våknet med et lite skrik, svett og jævlig, på sofaen.
Er det rart jeg begynner å lure?
april 6, 2008 at 11:22 am
Herrejesus, Mary!
Tolkning: Forfatterne holder på med sitt og drar den ene brannfakkelen (pinnsvin) inn i debatten etter den andre. uten at de gidder å rydde opp etter seg. Uten å tenke på at de setter andres liv og ideer i fare (som ekornet) kjepphøye som de er. Da er det opptil idealister (lærere, mødre, muser, kvinnen i gata) å rydde opp. Og redde ekornskinnet så og si. Fra pinnsvinpiggene.
har mine tanker om hvorfor det var Ingvar du møtte.
april 6, 2008 at 11:34 am
Takk for tolkning, Lene. Jeg famler i blinde her. Hvorfor tror du det var Ingvar???
april 9, 2008 at 1:39 pm
Fordi, og her er jeg nok litt farget av at jeg nylig har vært på narkomøte på ungdomskolen, er jeg redd. Jo, fordi han(Ingvar)har en tendens til å idealisere narko (hasj) OG når man har en sønn på 14, OG nærpolitiet har sett streng ut en hel kveld OG fortalt at de hver gang noen kjendiser har vært ute og lovprist stoffet, har en lang, utprøvende periode med forvirrende fjortisser de plukker opp både her og der foran seg. Ja da føler jeg at greit for han (fremdeles Ingvar)og være kul og plassere ut svina sine (pinnsvin/narkoliberalisme), når det er VI som må redde ekornene (les: fjortissene). Og her så jeg for meg at vi er du og jeg, at vi spilte på samme lag for å si det sånn. All den tid du er lærer, og jeg er mor (og forøvrig blir så helgal av pinnsvinstoffet at jeg ikke kan annet enn å fraråde det på det heftigste.)
Det var det. Forstå det hvis du kan og vil. Det virket veldig logisk der og da iallefall! Fanatisk når dte virkelig gjelder.
april 9, 2008 at 1:40 pm
Den siste setningen skulle være: Petronella: Fanatisk når det virkelig gjelder
april 9, 2008 at 2:02 pm
Akkurat…. Ellers er det noen som har foreslått at denne drømmen kan være om sex. Det forstår jeg virkelig ingenting av.
Fanatisme er selvsagt undervurdert enkelte ganger. -Oss mot Ingvar, liksom? Litt sånn ungdom mot narkotika? Allright! “Ungdom” er uansett et utvannet begrep. Da moren min var så gammel som jeg er nå, var jeg femten. Det er ikke lenge siden. Nå er hun femtito.
Beklager den springende kommentaren. Sykepleieren ville absolutt gi meg morfin. Jeg er litt surrete…
april 9, 2008 at 2:13 pm
Nei ikke mot Ingvar, var det ikke pinnsvin det handlet om, at man gjerne kan ha pinnsvin på skogen, bare det ikke går utover ekornene ..
Dessuten handler alt om sex.
Sov ut morfinen, så skal jeg holde et øye med pinnsvina så lenge! Etter det har jeg hørt det hjelper med is. Nå, barnehagen.
april 9, 2008 at 4:00 pm
Fin arbeidsdeling, Lene. Jeg har fått noe knust avocado til “middag”. Dersom jeg orker å åpne munnen mer, blir det litt is til dessert i kveld, etter dosen med paralgin forte. Vups- morfin, avocado, is og paralgin forte. Det kaller jeg blandingsmisbruk…